I går, lørdag 29. november 2025, vendte gruppen tilbake til overnattingsstedet etter å ha delt ut den siste gaven i Xuân Quang – idet skumringen falt og kulden bet i kveldsluften. Klokken nærmet seg 22, og alle var slitne. Likevel, tidlig i dag morges, så snart det første lyset brøt gjennom, fortsatte gruppen reisen for å besøke og dele ut gaver på to nye steder.

1. Nho Lâm, Hòa Quang Nam kommune, Phú Hòa-distriktet
Nho Lâm i Hòa Quang Nam ligger ved den fredelige Ba-elven – en elv som nesten hele året ligger uttørket på grunn av vannmangel. I tørketiden blir elvebunnen liggende åpen; steinene eksponert i sollyset, ensomme og hardføre – som livet til menneskene som bor her. Men bare noen kraftige regnskyll er nok. Når vannkraftverket slipper ut vann, forvandles den milde elven til et rasende monster som drukner hele området i et enormt flomvann – enkelte steder mer enn to meter dypt. Folk her har opplevd dager fylt av frykt når flommen brått kommer, og river med seg både eiendeler og livets dyrebare minner.

2. Vạn Giang, Sơn Giang kommune, Sông Hinh-distriktet, Đắk Lắk
Vạn Giang i Sơn Giang ligger ved Sông Hinh-innsjøen – et reservoar næret av den rene og rolige Ba-elven. Dette var tidligere et trygt tilholdssted for familier fra Huế som flyttet hit under “rasjoneringsperioden”. De dannet et lite samfunn, og bevarte språk, kultur og lengselen etter hjembyen – midt i Phú Yên.
Derfor, da de møtte veldedighetsgruppen fra Huế, var det som å møte sine egne igjen – gleden i øynene deres var både varm og rørende.

Begge elvene er en del av Sông Ba-vannkraftsystemet, med et magasin på 395 millioner m³ – et prosjekt som gir vann til jordbruk, fiskeri, livsgrunnlag og livskraft for hele regionen. Men nettopp her starter også de ødeleggende flommene når naturkreftene slår til.
I slutten av november ble hele Sông Hinh og de omkringliggende områdene rammet av en uvanlig lang og kraftig regnperiode. Sammen med en historisk stor vannutslipp fra kraftverket, ble hele området liggende under flomvann. Tusenvis av hjem ble oversvømt, flere steder med vann som steg over tre meter. Åkre, eiendeler og selv de små håpene ble feid bort av det grumsede vannet.
Da innbyggerne fortalte oss om det som hadde skjedd, skalv stemmene deres fortsatt. I øynene deres kunne man fremdeles ane minnene fra den natten flommen kom – panikken, tomheten og smerten. Alt var fortsatt synlig i hver rynke, hvert ord.

Da vi besøkte en familie som hadde lidd store tap, tok kvinnen i huset imot konvolutten med 2 000 000 VND og gaven fra gruppen med tårer i øynene. Med skjelvende stemme sa hun:
“Jeg takker dere av hele mitt hjerte… Takk for godheten som har gitt familien min mer tro og styrke til å gå videre. Tusen takk, virkelig…”

Bare én enkel setning – men nok til å gjøre oss alle stille. For noen ganger er det ikke penger eller gaver folk trenger mest, men vissheten om at de ikke er forlatt. At de ikke står alene i krisen.
Da arbeidet på de to stedene var fullført, hadde mørket falt på. Vi tok farvel og startet reisen tilbake til Huế, mens vi etterlot oss ødelagte broer, isolerte landsbyer og tv-er, kjøleskap og møbler som fortsatt lå oversvømt av gjørme.
Vi dro – men i alles hjerter var ett spørsmål tungt:
Når vil menneskene her kunne vaske bort de usynlige sårene og finne ro til å se fremover?
Totale utgifter for dagens veldedighetsarbeid i Sông Hinh: 92 000 000 VND.
På vegne av ledelsen i Phuc’s Fond retter vi en dyp og oppriktig takk til alle som har fulgt oss på denne reisen av omsorg og medmenneskelighet.

Da vi forlot det gjørmete Sông Hinh – Phú Yên, mens blikkene fortsatt bar preg av sjokk etter flommen, forsto vi: Det vi bringer, er ikke bare materielle gaver, men tro, menneskelighet og varme – kraften til å reise seg igjen etter de mest smertefulle dagene.

Med vennlig Hilsen
Nguyễn Quang Phục