De 128 elevene som hver måned mottar støtte fra Phuc’s Fond gjennom stipendprogrammet «Å TENNE DRØMMENES LYS», utgjør allerede en stor belastning for en liten organisasjon med begrensede økonomiske ressurser. Selv om de fleste barna får fast månedlig støtte fra generøse givere, er livet sjelden stille og forutsigbart. Uventede endringer og omveltninger skjer hele tiden, og ikke få sponsorer må av ulike grunner avslutte støtten underveis. Dette etterlater tomrom som Phuc’s Fond må forsøke å fylle, for at barna fortsatt skal kunne gå på skolen.
Derfor kjenner jeg alltid på både tvil og uro når vi mottar nye saker. Likevel forsvinner disse bekymringene ofte etter at jeg har lest dokumentasjonen som våre samarbeidspartnere i Vietnam sender, med bønn om hjelp. Slik var det også i morges. Idet jeg våknet, mottok jeg en melding fra Hằng Đoan, Phuc’s Fonds representant i Quảng Trị. Hun skrev: «Kjære deg. Situasjonen til disse to barna er dypt hjerteskjærende. Jeg håper du vil vise dem medfølelse og hjelpe dem, slik at de kan fortsette skolegangen sin. Bare da kan de få en fremtid og kanskje en dag hjelpe sin mor.»
Mens vintermørket fortsatt lå tungt over Norge, skrev jeg disse linjene i håp om at noen vil åpne hjertet sitt, strekke ut en hånd og gi varme til to unge sjeler som kjemper mot livets bitende kulde. Barna det gjelder:
1. Lê Đắc Anh Khoa, født 28.06.2013
Elev i 7A, Hải An ungdomsskole, Quảng Trị
2. Lê Đắc Anh Quân, født 2008 (17 år)
Elev i 12. klasse, Hải Lăng videregående skole, Quảng Trị
Deres familiehistorie er en tragedie uten en lykkelig slutt. I 2016 ble foreldrene formelt skilt etter lang tid med vold i hjemmet. Når faren drakk, ble moren brutalt mishandlet – som et maktesløst offer for hans frustrasjon over fattigdom og livets nederlag. Til tross for å være alenemor og stå overfor utallige utfordringer, kjempet hun videre for å forsørge barna og sikre dem skolegang.
Etter seks år, da sårene etter ekteskapet så smått begynte å gro, møtte hun en kollega – en musikklærer. Hun håpet dette forholdet kunne bringe glede og balanse tilbake i livet hennes. Men da hun ble gravid med sitt tredje barn, Nguyễn Ngọc Anh Minh (født i 2024), forlot mannen henne plutselig – og kom aldri tilbake.
Mor Như Nhi, som arbeider som barnehagelærer, ble presset til det ytterste av ansvaret for å forsørge tre barn alene. Søvnløse netter, utilstrekkelig ernæring og konstant bekymring førte til alvorlig psykisk belastning. Det uunngåelige skjedde: hun fikk hjerneslag og har nå vært innlagt på Huế sentralsykehus i over tre uker. Legene har diagnostisert henne med alvorlig depresjon og delvis lammelse i underkroppen.
Siden moren ble innlagt, har faren fullstendig vendt ryggen til barna. Den 17 år gamle sønnen tar seg av sin lillebror, samtidig som han jobber om natten for å tjene penger til mat og til morens behandling. Med en inntekt på under 40 000 VND per natt er det nærmest umulig å klare seg. Når selv et enkelt daglig måltid er en kamp, blir skolegang en fjern luksus.
Da vi fulgte barna til sykehuset for å besøke moren, gjorde synet av den eldste sønnen – fortsatt bare et barn selv – som varsomt masserte morens hender og tok ansvar for lillebroren, et dypt inntrykk på oss. Det var både rørende og hjerteskjærende.
Vi retter derfor en inderlig appell til alle med et varmt hjerte: Vær med og gi disse barna støtte og trygghet, slik at de kan fortsette skolegangen og beholde håpet om en bedre fremtid. Med 1 000 000 VND per måned (ca. 400 Nok), kombinert med kjærlighet og medfølelse, kan dere gi dem styrke, verdighet og tro på livet.
Med vennlig hilsen
Nguyen Quang Phuc