Oktober – måneden for kjærlighet og deling – har igjen passert, fylt med varme og meningsfulle veldedighetsaktiviteter. Allerede fra månedens begynnelse mobiliserte Phuc’s Fond alle sine ressurser for å gjennomføre programmet “Midt-høstfest for barn”, med et ønske om å bringe glede og håp til over 2 000 barn – foreldreløse, funksjonshemmede og vanskeligstilte elever i fjellområdene.
Like etter at dette programmet var avsluttet, rammet tyfonen Bualoi landet. Den førte med seg kraftig regn, langvarige nedbørsmengder og alvorlige oversvømmelser. Provinsene Thái Nguyên, Cao Bằng og Lạng Sơn ble oversvømt; hus og jordbruksområder ble lagt i ruiner.

Uten å nøle pakket Phuc’s Fonds medlemmer sekkene og reiste gjennom natten i hjelpesendinger for å nå frem til og støtte de flomrammede familiene.
Da vi kom tilbake til Huế, fortsatte vi straks våre daglige aktiviteter, blant annet:
• Å arrangere Familiedagen ved Diệu Viên eldrehjemmet
• Å lage og dele ut måltider til fattige pasienter på sykehuset
• Å besøke og dele ut månedlige stipender til 125 elever som får støtte fra Phuc’s Fond.
Men før vi rakk å puste ut etter den travle perioden, ble Huế – vår kjære hjemby – igjen oversvømt av vannmassene.

Til tross for de gjentatte naturkatastrofene holder Phuc’s Fond fast ved sitt samfunnsansvar. Vi fortsetter å samle både menneskelige og materielle ressurser for å bringe hjelp, varme og omsorg til dem som kjemper for å overleve i nød og motgang.
Da vi så vidt rakk å planlegge nye hjelpeturer, begynte vannet å stige igjen – den tredje flommen på rad slo inn over Huế og rammet innbyggerne enda hardere.
Midt i dette kaoset tenkte vi på de nesten 50 fattige familiene som Phuc’s Fond støtter hver måned, spredt over provinsene Thừa Thiên Huế og Quảng Trị – mennesker som lider mest, både fysisk og psykisk.
Derfor, i dag – mandag 3. november 2025 – selv om regnet fortsatt pøser ned og vannet stiger, kunne vi ikke bli sittende stille. Et sted der ute, i små hus, er det noen som venter på oss – dag etter dag.
Noen av disse familiene har vi støttet i over ti år, besøkt og gitt gaver til hver måned. Hver gang vi kommer litt sent, sier de med tårevåte øyne:
“Jeg trodde dere hadde glemt meg…”
Hvordan kan vi glemme dem – de som har måttet tåle stormer og flommer, ikke bare fra naturen, men også i livets harde virkelighet?

De er mennesker som har vært uheldige i livet. Noen vet knapt hvem de selv er lenger. Noen fikk sin siste gave fra Phuc’s Fond – en enkel kiste, for å avslutte et liv preget av slit og smerte.
På vegne av ledelsen i Phuc’s Fond bøyer vi oss dypt i takknemlighet overfor våre kjærlige medhjelpere – de stille heltene som ofrer egen komfort for å bringe varme, støtte og håp til dem som trenger det mest.
Vi ønsker også å rette en oppriktig takk til alle våre støttespillere og medmennesker som alltid står ved vår side – som deler, støtter og sammen med oss sprer kjærlighet og tro på livet.

Med vennlig hilsen,
Nguyễn Quang Phục