Etter mer enn fjorten timer på ujevne og ødelagte veier – et resultat av de nylige flommene som helt hadde lammet transportsystemet – nådde gruppen endelig Khánh Hòa. Dagen hadde ennå ikke lysnet, og søvnen strakk ikke til for å ta igjen de mange nettene med regn og vassing i flomvann. Forelesere og studenter fra Nha Trang University of Fisheries tok imot oss og hjalp til med å få bagasjen inn på universitetsområdet, siden lastebilen fra Huế var for stor til å manøvrere i bygatene.
Starten ble noe «kaotisk», slik Vu Quyen fortalte:
– «Dette er første gang lokalbefolkningen har opplevd en så enorm flom, og de har aldri tidligere vært så sultne, tørste og fortvilet. De har mistet alt, så for dem føles dette som et mareritt. Det er derfor forståelig at de presser seg fram – onkel og alle sammen, håper dere kan ha forståelse for det. De siste dagene har vi fulgt andre hjelpesendinger, og det er alltid det samme: bare bildøren åpnes, strømmer folk til.”
Likevel, takket være den varme støtten fra forelesere og studenter ved universitetet – og med erfaringen vi har fått gjennom mange tidligere hjelpeaksjoner – klarte vi å dele ut nærmere 150 gavepakker til studenter og de mest utsatte familiene i de hardest rammede områdene rundt byen. Gruppen tok også tid til å besøke, uttrykke medfølelse og tenne røkelse hos nitten familier som hadde mistet sine kjære i den katastrofale flommen.
En av mottakerne, med konvolutten i hånden, sa med bristet stemme:
– “Først etter en slik flom forstår man virkelig verdien av livet. Takk for at dere kom, og for at dere delte sorgen vår. Vi vet ikke hva vi skal si annet enn å takke dere for den godheten dere viser oss.”
Vi ble ført til de hjemmene som hadde lidd de største tapene, både i menneskeliv og eiendeler. Langs veiene lå gjenstander og møbler spredt i kaos – ting som bare dagen før fortsatt var fruktene av et helt livs arbeid og sparing: TV-er, kjøleskap… Nå var de bare søppelhauger, liggende i gjørme og avfall som dekket de overbelastede veiene.
Da vi var ferdige med alle hjemmebesøkene og hadde delt ut de nærmere 150 gavepakkene, hadde mørket allerede senket seg. Gruppen vendte tilbake til hotellet for å hente seg inn etter mer enn fjorten timers reise fra Huế til Khánh Hòa og nesten en hel dag fylt med medmenneskelig arbeid. Vi, sammen med våre venner fra Nha Trang-universitetet, var utmattet… Men i søvnen klarte vi fortsatt svakt å gjenkalle smilene som hadde møtt oss, og den menneskelige varmen som hadde rukket å trøste liv rammet av flommen.
Takk til alle gode givere, alle varme hjerter som gjorde det mulig for oss å være en bro av medfølelse denne dagen.
Med vennlig hilsen
Nguyễn Quang Phục