Dagene mine i Huế går ofte med til reiser uten fast mål. I dag, i stekende sommervarme, tok min yngste sønn meg med på en over 30 kilometer lang tur – for å møte mennesker som lever i dyp nød og som trenger omsorg og støtte fra samfunnet rundt dem.
Familien til Nguyễn Văn Bằng (f.1946) og Trần Thị Tuyết (f.1946)
Adresse: Gate 17 – Cự Lại Nam – Thuận An
Gjennom ulike kilder fikk vi kjennskap til den vanskelige situasjonen til Nguyễn Văn Bằng. Etter en befaring i 2014 bestemte Phuc’s Fond seg for å bygge et kjærlighetshus for ham og hans familie. Den gang tilhørte de den aller fattigste gruppen i det utsatte området Phú Hải, der hverdagen ofte preges av naturens luner ved Tam Giang-lagunen. Etter at huset sto ferdig, ble livssituasjonen noe bedre – men utfordringene har aldri tatt slutt. Fru Tuyết er kronisk syk, og parets eneste sønn har ikke økonomi til å ta vare på sin lille datter. Barnebarnet bor derfor hos besteforeldrene. I omtanke for henne tildelte vi et “Tenn Drømmen”-stipend – et lite håp i en vanskelig hverdag.
Selv med dårlig helse og høy alder har herr Bằng i mange år samlet flasker og plast – stille og verdig – for å skaffe mat og dekke de mest nødvendige utgiftene. Nå har det gått elleve år. Kroppen hans er blitt svakere. Han går ustøtt, faller ofte og har ikke lenger krefter igjen. Selv om naboene fortsatt legger til side flasker for ham, har ingen sett ham på en måned.
Da vi besøkte hjemmet deres, forstod vi hvorfor: Han er utslitt. Fru Tuyết ligger hjelpeløs på en enkel bambusseng etter lang tid på sykehus. Den glovarme solen står høyt på himmelen, men huset er tomt – ikke en matbit er å finne. Med skjelvende stemme og trette øyne delte han sin historie med oss – fylt av sorg og håpløshet.
Vi kunne ikke snu ryggen til. Phuc’s Fond grep inn – i håp om at samfunnets omtanke kan gi dem varme og verdighet i livets siste fase.
Fra og med august 2025 vil familien Bằng motta fast månedlig støtte fra fondet – et løfte om at ingen skal glemmes i sine siste leveår.
Med vennlig hilsen
Nguyễn Quang Phục.