På oppdrag fra Foreningen for landsmenn fra Thừa Thiên Huế fikk vi tillit til å fungere som et bindeledd for solidaritet og medmenneskelighet, med mål om å gi rask og målrettet støtte til lokalsamfunn og enkeltpersoner som ble hardt rammet av de ødeleggende flommene i Thừa Thiên Huế.
Etter grundig kartlegging og tett dialog har vi gjennomført flere feltbesøk for å identifisere riktige områder, lokalsamfunn, familier og enkeltpersoner – slik at hjelpen når frem til dem som virkelig trenger den, i tråd med ønskene fra våre landsmenn på den andre siden av Stillehavet. I løpet av den siste tiden har vi besøkt og delt ut økonomisk støtte i følgende områder:
– Nam Đông (50 familier)
– Phú Hồ (30 familier)
– Foreningen for blinde i Hương Trà (50 familier)
– Hương Trà bydel (30 familier)
– Hóa Châu bydel (30 familier)
– Quảng Điền kommune (30 familier)
For å videreføre vårt oppdrag som formidlere av kjærlighet og omtanke har medlemmene i Phuc’s Fond de siste to dagene gått sammen for å besøke og gi direkte økonomisk støtte hjemme hos 56 vanskeligstilte familier spredt over hele Huế by. Våre medlemmer tok seg fram fra by til landsby, gjennom små, navnløse veier og beskjedne hjem, for å rekke frem til mennesker vi hadde prioritert, blant annet:
– Eldre uten arbeidsevne, uten familie eller sosialt nettverk.
– Enslige mødre som har mistet sine ektefeller, er syke og alene forsørger små barn.
– Familier med barn som lider av alvorlige sykdommer.
– Personer som etter arbeids- eller trafikkulykker har mistet arbeidsevnen og lever med varig lammelse og rullestol resten av livet. I tillegg kommer andre spesielt krevende livssituasjoner som Phuc’s Fonds hjelpekomité selv har besøkt og vurdert grundig.
Hvert menneske bærer sin egen skjebne. De 56 familiene vi har valgt ut, representerer 56 ulike livstragedier. Nesten overalt ble vi møtt med varme smil og vennlige blikk. Likevel kunne man ane at bak disse smilene skjulte det seg et liv preget av smerte, tap og urettferdighet – en brutal virkelighet som selv er vanskelig å forestille seg fullt ut.
Vi møtte vakre, uskyldige barn med milde ansiktstrekk, slik man ofte ser i Huế. Først når man kom nærmere, oppdaget man at noen ikke kunne høre, noen ikke kunne snakke, og noen manglet bevissthet om både sorg og egen tilstedeværelse. Andre levde i en nesten mirakuløs uskyld – fordi de ikke engang visste hvem de var.
Kanskje er det slik at når lidelsen blir for stor, blir sjelens sanser nummen. Smilene på leppene til disse ulykkelige menneskene virker da som et stille forsøk på å skjule eller overvinne smerten som alltid er til stede. De er livets tragedier – moderne speilbilder av anh Dần og chị Dậu i det 21. århundre.
Om hver elv bærer med seg menneskeskjebner, og hvert menneskeliv rommer et elveløp, da er deres liv som elver uten havn. Likevel trenger de redningsbåter – for å kunne leve videre i kjærlighet, omsorg og fellesskapets varme.
Verdien av hver gave er kanskje beskjeden, men den rommer ekte medmenneskelighet og solidaritet – skapt av hjerter fra landsmenn langt hjemmefra. Den er som en sval bris som lindrer noe av smerten i liv preget av tap og savn. På vegne av dem som lever i vanskelige kår, retter vi en oppriktig takk til Foreningen for landsmenn fra Thừa Thiên Huế i New England, USA, for å ha gjort dette meningsfulle arbeidet mulig.
Med vennlig hilsen
Nguyễn Quang Phục