Høsten i Sentral-Vietnam er lunefull. Regnet kan hølje ned i dagevis, veiene står under vann, og været skifter fra sol til regn på et øyeblikk. Det gjør hverdagen enda tyngre for dem som allerede har lite. Også for våre frivillige blir veien frem til dem lang og krevende. Likevel, etter mer enn to ukers innsats, klarte medlemmene av Phuc’s Fond i Thừa Thiên Huế og Quảng Trị tirsdag 3. november å besøke og dele ut de siste gavene til over 50 familier som mottar månedlig støtte fra organisasjonen.

Jeg har deltatt i mange frivillige aktiviteter tidligere, men dette var første gang jeg fikk være med på den månedlige utdelingen i oktober. Først når man selv er med, forstår man hvor mye de frivillige gir av seg selv. Svette klær, slitne kropper og føtter som aldri stanser. Alt for å nå frem til mennesker som trenger en hånd å holde i. Møtene med familiene gjorde sterkt inntrykk. Deres fattigdom og livsvilkår setter ens egne bekymringer i et helt annet perspektiv.

Vi møtte smil, takknemlighet og varme. Men også en stille skuffelse hos dem som hadde ventet lenge og fryktet at vi hadde glemt dem. Ved slutten av hver måned venter de spent på vårt besøk – et etterlengtet gjensyn med mennesker som bryr seg. Særlig gjorde møtet med fru Trần Thị Hoa inntrykk. Hun har to søsken og en datter med psykiske lidelser. Med tårer i stemmen sa hun:
– “Tusen takk for at dere tar dere tid og bruker egne penger på å besøke meg hver måned. Jeg har ikke mye igjen i livet. Nå må jeg bare ta imot det jeg får. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne takke dere.
Jeg ber om at dere må få god helse, slik at dere kan fortsette dette gode arbeidet. Måtte dere få rik velsignelse for alt dere gjør. Selv kan jeg bare ta imot hjelpen og bruke den til å ta vare på barnet mitt. Jeg har ikke lenger mulighet til å arbeide og gi noe tilbake.”
Ordene hennes gikk rett til hjertet. Det er nettopp slike møter som gir våre frivillige krefter til å fortsette – å bringe håp og omsorg til mennesker som livet ikke har vært mildt mot.
Blant dem vi hjelper, er:
– Eldre uten familie eller noen som kan ta vare på dem.
– Enslige mødre som er blitt rammet av sykdom og må forsørge små barn.
– Eldre kvinner som ikke lenger kan arbeide.
– Familier med barn som er rammet av følgene etter dioksinforurensning (Agent Orange).
– Foreldreløse barn som bor alene.
Dette er noen av de mange skjebnene Phuc’s Fonds hjelpegruppe oppsøker og kartlegger. Familiene får månedlig støtte så lenge behovet er der, eller frem til de klarer seg på egen hånd.
For oss handler hjelpen ikke bare om materielle gaver. Like viktig er det å være til stede, lytte og vise at noen bryr seg. Vi bidrar også med kiste til dem som ikke har mulighet til å sørge for en verdig begravelse.

På vegne av ledelsen i Phuc’s Fond vil jeg rette en varm takk til alle våre givere, støttespillere og medmennesker med store hjerter. Takk for at dere står sammen med oss og gjør det mulig å bringe omsorg og håp til dem som trenger det mest hjemme i Vietnam.

Med vennlig hilsen
Nguyễn Quang Phục