Nesten 90 fattige husholdninger og elever blir tatt hånd om av Phuc’s fond hver måned. Hver av dem har sin forskjellige tragiske livshistorie. Før jeg drar tilbake til Norge etter en travel måned med veldedige aktiviteter, besøkte jeg to familier som er aller verst stilt.
Den første er Ho Mo Hoang som er 79 år gammel og har en sønn som heter Hoang Van Minh 38 år. Han ble født uten far. Da han var en måned gammel hadde han høy feber og krampe, men moren hadde ikke penger til å til legen, så etter noen dager var situasjonen blitt verre og det var for sent for behandling. Etter dette ble han plaget av muskelsykdom. Helt siden den gangen triller hun sønnen med seg hver dag som loddselger for å forsørge begge to. En gang var hun isolert på grunn av korona, sønnen gråt og skrek at han var så redd for moren skulle dø, han ville ikke leve uten moren.
Moren fortalte oss med tårene i øyene, hun sa « De pengene som jeg fikk av dere i dag vil jeg spare til min siste dag så jeg kan bruke det til å avslutte livet til sønnen min»
Den andre familien har tvillinger på 15 år og begge har en hjernesykdom. De to barna var normale ved fødselen, men etter et år ble helsen gradvis dårligere. Familien er fattig, så de hadde ikke råd til legebehandling. Dette medførte at begge barna fikk hjernesykdommen. For en mor er det veldig vondt å se sine barn forkrøplede. Hun tok opp lån for å betale behandling i sykehus i to år uten resultat. Hun har også prøvde å helbrede ved hjelp av tradisjonell østlig medisin, men alt er håpløst. Begge barna trenger full omsorg og stell fra moren. Dette er stor belastning for henne og det har et svært hardt liv. Men moren har sagt til meg at « jeg er veldig lei meg, og hjertet mitt knuser hver gang jeg ser på dem «
Utenom tvillingene har hun også en datter som går i femte klasse. De får både månedlig gaver og stipend fra Phuc’s Fond.
Da jeg gikk derfra kvernet hodet mitt og bilder av disse barna gjør meg så vondt. Jeg tenker på hva som vil komme til å skje med dem, hvis Phuc’s fond en dag ikke har mer midler til å hjelpe.
Med vennlig hilsen
Nguyen Quang Phuc