Selv om beinet mitt fortsatt gjør vondt, reiste jeg ut på besøk og undersøker nærmere situasjonen til Ho Thi My Hanh som jeg hadde lovet før jeg reiste. Hun er en av de fattige elever som støttes av Phuc’sfond.
Gjennom Ngô Nhật fikk jeg vite mer om hennes problemer. I det siste har det vært en brannulykke hos henne på grunn av jordingsfeil. På et øyeblikk mistet de alt de eide. Litt av sparepengene til hennes skolegang og stipendet de nettopp hadde fått av Phuc’sfond brant ned med huset.

Jeg kunne ikke komme til henne før i dag siden jeg har hatt mange andre ting å håndtere.
Ho Thi My Hanh er født 2011 og går i sjuende klasse. Hun bor sammen foreldre, to yngre søstre og bestemor. Hennes far har muskelatrofi slik at han får vondt i beinet ved værskifte og må ta smertestillende tabletter. Han jobber som frilanser, og kona selger melk i veikanten i nærheten av deres hus. Med den lille inntekten klarer de seg så vidt. Etter husbrannen stod de på bar bakke og trenger virkelig hjelp for å starte opp livet igjen.

Vi står foran det nedbrente husfundamentet med den stakkars skolejenta og spør henne om hva vi skal hjelpe henne med. Med tårene i øyene og kvalt stemme svarte hun oss: « jeg kan slutte på skolen for å hjelpe mine foreldre, men jeg ønsker dere kan hjelpe oss med et nytt hus».

Da jeg så hennes uskyldige ansikt med tårene, gråt hjertet mitt. For å trøste henne har vi lovet å bygge et nytt hus til familien. Idag har Phung Nguyen hatt et nødt møte med lokal regjeringen og alt er i orden og hennes ønsket ble omgjort til virkelighet av Phuc’sfond.

Med vennlig hilsen
Nguyen Quang Phuc.